På bildet: Shin Haertel, Juerg Haertel og Jochen Keisel-Lindner besøkte Sandnessjøen i forrige uke. Foto: Tone Breistrand
Båt- og fritidsmessa fikk nylig et internasjonalt besøk da en båt med kanadisk flagg la til ved Kongebrygga i Karivika.
Om bord var Shin Haertel fra Japan, sammen med sin far Juerg Haertel fra Sveits og gudfaren Jochen Keisel-Lindner fra Tyskland. Båten deres, Ponpon-Sen, er bygget i Nederland og registrert i Canada – et ganske internasjonalt fartøy, akkurat som mannskapet.
En drøm om å seile verden rundt
For Juerg Haertel er båten en pensjonsgave til seg selv og en mulighet til å oppfylle drømmen om å seile rundt i verden. Hver sommer møtes den internasjonale familien i Europa for nye eventyr til sjøs.
I fjor startet turen nordover fra Tyskland langs norskekysten helt til Trondheim, hvor båten overvintret.
– Norge er litt for kaldt for oss om vinteren. Vi forstår ikke helt hvordan dere overlever, sier Juerg med et smil.
Han flyttet til Japan på 1970-tallet, jobbet der som forretningsmann gjennom hele yrkeslivet og bor i dag i Canada.
I begynnelsen av mai vendte de tilbake til Trondheim for å fortsette seilasen nordover.
– Nå skal vi videre opp til Lofoten.
Imponert over Helgelandskysten
Så langt på turen har de vært innom Trondheim, Rørvik og Brønnøysund – men Sandnessjøen gjorde ekstra inntrykk.
– Dette er den fineste plassen vi har besøkt så langt, sier de og peker mot fjellene rundt byen.
At de kom til byen akkurat under Båt- og fritidsmessa, var helt tilfeldig.
Arrangørene tok dem imidlertid godt imot og ga tips om både kafeer og restauranter i byen.
– Jeg fikk også se byens “Ginza”, forteller Shin med et smil.
Ginza er Tokyos berømte handlegate – og selv om forventningene kanskje var litt høye, synes de gågata i Sandnessjøen er både hyggelig og sjarmerende.
Videre mot midnattssola
Planen er å fortsette turen nordover til Lofoten, hvor de håper å oppleve midnattssola før de etter hvert vender sørover igjen.
Å bo i båt over lengre tid kan være krevende, innrømmer Juerg.
– Da båten ble bygget tenkte jeg at jeg skulle bo der hele tiden. Jeg fant raskt ut at to–tre måneder i året holder. Kona mi setter foten ned etter en måned, ler han.
Før den tid venter nye opplevelser langs norskekysten – og kanskje flere stopp på veien.